Skifertak - en rundreise

I tillegg til å bygge selve hytta, har det vært interessant og  morsomt å reise rundt og se på andre bygg. Dette ga muligheter for å tenke ut de helt riktige løsningene for  materialvalg, bygningskropp og fargenyansene som passer akkurat for vår beliggenhet. Her er et lite knippe bilder av vår inspirasjonsreise  i Østerdalen, Gudbrandsdalen og på Oppdal med tema skifertak.

Låven på Tofte Kongsgård på Dovre har Ottaskifer i store ruter.

På Folldal Bygdetun Uppigard Streitlien har flere bygninger villskifer.

Her i Oppdal er det også bygd opp et tun hvor en har villskifer. Det brune fargeinnslaget viser at steinen kommer fra Gudbrandsdalen.

Kongshov Fjellstue nord for Hjerkinn, eies i dag av Statsbygg. Her har de også brukt skifer fra Gudbrandsdalen med litt ulik dimensjon på de forskjellige husene.

Her er Aukrustmuseet i Alvdal, et stort moderne bygg. Dette er også Gudbrandsdalsskifer, men fra lenger sør i dalen, Fåvangsskifer.

Her er hyttetaket vårt. Ottaskifer i spesialbestilling med  20 tommer store ruter og innslag av rustfarge. Det er visstnok mineraler i skiferens overflate som skaper disse nyansene.

Valgets kvaler for oss når det gjaldt taket stod mellom naturmaterialene torvtak, tretak eller skifertak. Hva passet best? Vi valgte skifer fordi det har tradisjon i området, fargene glir inn i terrenget og det er vedlikeholdsfritt de nærmeste 100 årene. Over inngangen valgte vi grasstak fordi dette fungerer som nødutgang for hemsen og er mer sklisikkert. 

Resultatet av vår inspirasjonsreise er et moderne bygg med tradisjonelle materialer beliggende på Norges Tak, og med en morsom pannlugg ved inngangspartiet.

Bygge peis stein på stein

Når vi bestemte oss for å bygge åpen peis, måtte det bli av skikkelig stein. Stein er et fantastisk materiale. Her er det brukt råkopp fra Oppdal, en rustikk og grov skifer. Pipa står rett oppå peisen, noe som krever litt ingeniørkunst, med gjennomtenkte dimensjoner, riktig spjeld og røykhylle, for å få god trekk, og for at vinden ikke skal blåse ned i pipa. Uker gikk med nøyaktig arbeid og til slutt nådde byggmesteren toppen.

Ikke noe å klage på utsikten her på taket. En flott naturstein fra tomta ble murt på plass på toppen av røykhatten. Og nå er det bare å fyre.

Peisen brukes nesten hver dag sommer som vinter, fordi det er så utrolig koselig. Et hyggelig møbel i hytta er det også. For det første fungerer den helt topp, trekker godt og er derfor mye i bruk. Det er en slags meditasjon i det å glede seg over åpent ild. Den mer fornuftige oppvarmingen kan jo peisovnen ved siden av ta seg av. Åpne peiser er selve symbolet på hyttekos, og de blir mye mer enn et symbol når de faktisk fungerer.

Skuvsenga

Skuvsenga i kosekroken min på hytta er fra Nord-Østerdalen, og senga er gammel og velbrukt. Skuvsengbegrepet kommer kanskje av at den kan trekkes ut og gi plass til flere om natta, for deretter å skyve den sammen til en mindre plasskrevende seng på dagtid.

På hytta er denne senga en herlig plass å legge seg i etter en slitsom dagstur i fjellet. Her er lesekurven, en god lampe og et lite bord med plass til en kopp med noe godt oppi. Kosekroken har en stor og god pute, et pledd ved fotenden og inviterer til hyggelig avslapping. Hyttekos!

Mye å glede seg til

Noen ganger når det er lenge siden vi var på hytta, nyter jeg å se på bilder mens hjerterøttene lengter til fjells. Nå som vintersesongen ligger foran oss, har vi mye å glede oss til. Her er en tidlig januarmorgen. Morgensolen kaster sine første stråler mot Rondane. Det er akkurat slike minner som får hyttelengselen til å bli ekstra sterk, og gleden over å få oppleve slike øyeblikk er vanskelig å formidle. 

Hyttetomt - Gravearbeide til besvær

Når en har funnet seg en tomt må en brette opp ermene, finne ut hva slags hytte en vil ha som kler tomta bra, og så kommer den store utfordringen. Hvordan gjennomfører en all gravingen og flyttingen på jord og steiner som er nødvendig for å sette opp et moderne bygg i dag. (Klikk på bildene så blir de større.)

Mange har blitt forskrekket over at den tomta som en en gang ble så forelsket i, blir fullstendig rasert i byggeprossessen. Moderne hus og hytter som bygges i hellende terreng og med "såle", får gjerne skjemmende pute/voll med jord og stein i nedkant av bygget. Huset må jo ligge støtt og trenger den tyngden. Men med noe planlegging kan en oppnå et trivelig resultat  for uteområdet allikevel. Tegn opp en plan og diskuter med entrepenøren hvordan prosjektet kan gjennomføres med minst mulig terrengingrep, og hvor en kan ta vare på stedegen jord og stein på en best mulig måte

Selv tegnet vi og beskrev hvordan vi ville at vårt eget prosjekt skulle gjennomføres. De som stod for grunnarbeidet var velvillige og kom med flotte innspill. Vi satte opp merker i terrenget for hvor grensa skulle gå for urørt natur. Der det var mulig slo vi ned staker i bakken, men med mye fjell og stein i bakken, måtte vi også ty til andre metoder. Jeg pakket inn steiner med røde bånd som julegaver og la dem ut i terrenget. Noen lo sikkert godt, men disse fikk være i fred og jeg kunne finne dem igjen etter utgravingen. En "steinpakke" ligger i framkant på det øverste bildet til venstre.

Jordmasser ble pent lagt på presenninger og lagt tilbake der det trengtes.

For å slippe en stor fylling foran hytta, ble mye av steinen som ble sprengt ut lagt som en mur i framkant av hytta og i samme høyde som innegulvet. Det ble da en platting som fungerer som en veranda mot panoramautsikten uten å virke jålete eller prangende. Og at "steinrøysa" holder bygget på plass, det er sikkert.

Tomta på hytta bærer ikke preg av at her har gravemaskiner og bygging foregått for bare 4-5 år siden. Plattingen er skiferlagt men det blir et annet innlegg. God planlegging og noen ekstra kroner gjorde til at vi ikke bare er fornøyde, men også sparte tid og penger i etterkant.

Luftige solskinnsgardiner

I forrige blogginnlegg skrev jeg om gardinene på badet. Her er gardinene i stua som rammer inn utsikten til Rondane. Den nesten 4 meter lange og doble heve/skyvedøren mot sør trenger egentlig ikke gardiner, men noe solavskjerming er nødvendig. På en vindutsatt rabbe over 900 m til fjells er utvendig løsninger som markiser og persienner, ikke brukbare. Vi valgte det enkle: En luftig gardin montert på en matt skinne oppe ved taklista.

Disse gardinene med mønster i forstørrede bjørkekvister er også fra Ia Torgersen. De er gjennomskinnelige og siler lyset på en særdeles fin måte, men hindre innsyn, det gjør de ikke. Og her hvor hytta ligger høyt og fritt er ikke det nødvendig heller. Mønsteret i gardinene tar opp i seg linjer i vegetasjonen og landskapet utenfor, og de tar ikke oppmerksomheten fra den fantastiske utsikten til Rondane.

Er kanskje litt allergisk mot hyttegardiner, men de må ikke være typisk hyttete for å trives på fjellet og i rustikke interiører.

Med ravnespor på badet

Er det ikke flotte ravnespor? Gardiner kan oftest være det vanskeligste valget en tar med innredningen av et rom. Jeg synes disse tøffet opp badet på hytta. Med mønster i forstørrede fuglespor understrekes den røffe stilen, og temaet passer fint, for utenfor vinduet er det ofte ravner å se svevende mot himmelen. 

Tekstilkunstneren Ia Torgersen er designeren til gardinene, hun begynte tidlig å finne temaer fra naturen og overføre dette til flotte tekstiler og gardiner. Hennes firma har spesialisert seg på tekstiler til offentlige rom, derfor ser jeg paradoksalt nok igjen mine baderomsgardiner på hytta, når jeg passerer tinghus, rådhus og andre påkostede bygg. 

Gardinene er som kunstnerisk utsmykning, og jeg er skikkelig fan av kunstneren Ia. Hun har kanskje tenkt på skjærespor, en annen kråkefuglart, ikke ravn når hun tegnet mønsteret. Men for meg er dette vaskeekte ravnespor. Gardinene er lette å vask, er i tettvevd bomull og gir ikke innsyn for ravner på utsida.

Hvis en bruker tid og penger på gardiner å bli glad i, har en mulighet til å forsterke den stemningen en ønske å skape og tilføre rom overraskelser som varer en stund.  

Gamle speil på veggen der, hvem er mest solbrent på hytta her?

Når en bygger nye hus og hytter, trenger en noe gammelt som kan skape et hyggelig miljø. På badet er det hvite og grå fliser. Stemningen kunne blitt litt kjølig og steril uten dette gamle speilet fra farmor. Det er ca 100 år gammelt fra den tida da jugendstilen og drageornamentikk var morderne.

Ornamentikken var i ferd med å løsne, men jeg var frekk nok til å stryke på et strøk med matt gulvlakk, og det ser ut til å holde bra. Kontakten nedenfor fungerer fint til hårføning og barbering.

Selve speilen innenfor ramma ble byttet ut. Så rødmen og fregnene synes ekstra godt etter en soldag i fjellet. 

Den smale hyllen med plass til solkremen og fars 50-tallskroker under som holder håndklene på plass, gjør at det gamle speilet har kommet til heder og verdighet igjen.

Nå er det moderne med gjenbruk og vintage. Og har du ikke et loft med gamle godbiter, så oppsøk bruktbutikker og loppemarkeder for å finne de praktiske godbitene som gjør at nye bygg kan få et hyggeligere interiør. 

Akkurat her skal hytta ligge!

I 2004 bestemte vi oss for at akkurat her ville vi bygge hytte. Ville vi ha satt i gang hvis vi visste hvor mye arbeid det ville bli med planlegging, bygging, beising, maling og innredning? Kanskje ikke. Men det har vært mye gøy underveis også. Det krever sin dame å tegne skisser og ta de viktige valgene underveis som former et hus.

Men nå ligger drømmehytta her etter seks år og vi har begynt å kose oss med hyttelivet. Etter hvert vil jeg blogge videre om de valgene vi tok underveis, byggeprosessen, uteområdet, materialvalg og hytteinnredning.

Det har vært utfordrende å holde fast ved samme grunnideen i løpet av så mange år, men vi er fornøyde med den helheten det har skapt.

Hvor er sikringsskapet?

På "utedoen" som var omtalt i forrige innlegg, henger et gammelt åkle. Det er arvet fra mor, og det lå alltid på spisestuebordet under en stor suppeterrine i keramikk i mitt barndomshjem.  

Her har det fått en ny funksjon, å kamuflere sikringsskapet som er felt inn i veggen. Slike tekniske installasjoner er nødvendige, men ikke veldig vakre. Derfor er det fint når en finner enkle måter å skjule dem på. Ikke er det vanskelig å komme til her heller.

Sikringsskapet er lett tilgjengelig og godt kamuflert.

Nesten utedo?

Mine gamle barneski med lærbindinger og bambusstaver har kommet til heder og verdighet igjen. Nå som stemningsskaper på hyttas "utedo".

Å bygge en hytte uten utedo, vil bli en hytte uten sjarme, tenkte vi. Som tenkt, så gjort. Vi har ikke bokstavelig talt bygd en utedo, men har helt klart forsøkt å skape litt utedostemning på hyttas mest private rom. Her kan du sitte i egne tanker helt til en annen på døren banker.

Plassen er ikke stor, men en håndvask må til. Den er plassert i en nisje og har fått skiferrester fra gulvet til på veggene. Nedfelt vask og moderne armatur i børstet stål gjør nytten som vaskevannsfat. En skikkelig utedo må ha et kongebilde også, men det har jeg ikke fått malt enda.

Men eineren er på plass og sprer utedostemning ved hjelp av godlukt. Det er ingen utedo, det er sikkert, men interiøret gir signaler om at en er på fjellet.

Det kan være like greit å slippe å bli kald på bakparten. For en sitter jo bekvemt og greit på en tøff do fra Gustavsberg.

Lysekroner som blikkfang

I hovedrommet på hytta henger en stor lysekrone på nesten en meter høy i tillegg til kjettingen den henger i fra mønsåsen. Et skikkelig blikkfang er den. Taket er i grovt tømmer og har 9 stokker. Stua har tre viktige elementer som "gjør" hytta, utsikten, peisen og taket. Disse rustikke lysekronene ble valgt for å gi taket et skikkelig blikkfang.

Kontrasten mellom sirlige prismer og barokk stil til rustikk metall, grovt treverk og rå stein fascinerer og blir litt eventyraktig. Ikke mye hyttete denne lysekrona her.

Blikket søker lampa oppover de fire og en halv meterne til mønsåsen. Lysekronen gir et dempet lys om kvelden og kaster da også lys mot peisen som framheves på en fin måte.  

Lillesøster lysekrone er montert i taket på hovedsoverommet. Den har like mange lysarmer, men er en del mindre. Fint å ha skikkelig lys når en skal hente noe i kistene oppe på oppbevaringshemsen.

Ved å tørre å tenke litt utradisjonelt, både når det gjelder selve bygget, men også når det gjelder detaljer, kan en oppnå en særegen stemning i hytteinteriøret.

Hyttesenger og madrassvalg

Gode madrasser i sengene er like viktig på hytta som hjemme. Når en er på ferie vil en kanskje ligge litt lenger og kose seg med en god bok i senga, nå som en endelig har tid til det. Hytter kan gjerne være av enkel standard, men gode madrasser å sove på etter fjellturen, er et must.

Hovedsoverommet har to regulerbare senger.

Sjøl har jeg flere ganger opplevd hyttesenger som har vært direkte vonde å ligge i. Harde og kanskje gamle skumgummimadrasser er ikke kos, bare vondt. Derfor brukte jeg mye tid på å finne de riktige madrassene til de åtte sengeplassene som hytta har. Valget falt på IKEA fordi de hadde mye forskjellig å velge mellom.

Før soverommet var ferdig, skulle jeg prøve senga, og det ble det mye latter ut av. Flott plassert mot utsikten har disse sengene på hovedsoverommet vært et lurt påfunn.

På gjesterommet er det egendesignet hodegavel og hel rammemadrass i 140 cm bredde. De to dobbeltsengene på soveloftet har løse madrasser i et blandingsmateriale som skulle unngå at de virket klamme. Jeg har prøvd sengene og sover godt i dem alle, og tenker at det var faktisk lurt å koste på seg de litt dyrere modellene som produsenten hadde.

VI DRØMMER SØTT OGSÅ PÅ HYTTA! 

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Folldal på norske bloggkart!

Hytteutleie

Rondeskrabben, vår drøm på høyfjellet:

Rondanemassivet dominerer utsikten.

I nordenden av ”Nasjonal Turistveg Rondane”, finner du vår drøm på høyfjellet. Hytte har vi kalt Rondeskrabben fordi Rondane er den dominerende utsikten. Rikelig med vinduer gir opplevelsen av høyfjellet både ute og inne. Fordi vi bor litt langt unna, har vi foreløpig valgt å leie bort hytta til de som ønsker høyfjellsferie i et rolig naturområde i grensen mot villreinens rike.

I østveggen er det godt å sette seg ned med tekoppen!

Vi tok hensyn til bevegelseshemmede når hytta ble bygd. Det medfører lave terskler, romslig bad og helårs bilveg til døra. Fint å kunne tilby de som ikke så lett kommer seg på toppturer, et sted i fjellheimen med utsikt så det holder. Er du interessert finner du mer informasjon om leie i headingen for denne siden.

Velkommen til fjells!